Kunst trekker familiekontorer – og meg – inn i kryptoverdenen

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Etter et tiår med å se kryptovaluta-mani fra sidelinjen, kommer til og med hardbarkede skeptikere inn og kjøper sine første digitale eiendeler. Er dette et øyeblikk av rettferdiggjørelse for pionerene som fremmet digitale valutaer som en aktivaklasse og innvarslet en teknologisk og finansiell revolusjon? Eller er det et tegn på at hype-syklusen er i ferd med å nå sine siste, frenede øyeblikk før feberen bryter? Jeg skulle ønske jeg visste – for jeg er en av de skeptikerne. Og nå eier jeg en ikke-fungibel token, eller NFT. Citi Private Banks årlige undersøkelse av familiekontorer utført i september...

Kunst trekker familiekontorer – og meg – inn i kryptoverdenen

Etter et tiår med å se kryptovaluta-mani fra sidelinjen, kommer til og med hardbarkede skeptikere inn og kjøper sine første digitale eiendeler.

Er dette et øyeblikk av rettferdiggjørelse for pionerene som fremmet digitale valutaer som en aktivaklasse og innvarslet en teknologisk og finansiell revolusjon? Eller er det et tegn på at hype-syklusen er i ferd med å nå sine siste, frenede øyeblikk før feberen bryter? Jeg skulle ønske jeg visste – for jeg er en av de skeptikerne. Og nå eier jeg en ikke-fungibel token, eller NFT.

Citi Private Banks årlige undersøkelse av familiekontorer utført i september fant at 23 prosent nå har kryptoaktiva i sin portefølje, mens ytterligere 25 prosent vurderer dem. Av familiekontorledere som deltok på et Citi-forum relatert til rapporten, sa halvparten at de forventet å øke tildelingene til krypto neste år. Dette er store tall fra ofte konservative forvaltere av andres penger. Interessen for digitale eiendeler, som i utgangspunktet spredte seg fra overtenkende (krypto-utopister begeistret av en kompleks løsning på et uspurt spørsmål) til undertenkende (flokkfølgere som ser raske penger i en dårlig forstått handel), ser ut til å endelig ha nådd konsensus-tenkere.

Jeg har en teori hvorfor. Hvis det er én ting velstående individer og deres rådgivere vet, så er det kunst – og i år har verdener av kryptovaluta og kunst kollidert i form av NFT-er.

Disse NFT-ene er kodebiter som representerer et kunstverk – eller et klipp fra en basketballkamp, ​​en tweet eller et bilde fra William Shatner. De kan kjøpes med kryptovaluta eller konvensjonelle midler konvertert til krypto. Eierskap registreres i en digital hovedbok kalt blokkjede og overføres ved hjelp av blokkjedens kryptovaluta. Det var lett å avvise fordelene med blokkjedeteknologi. Vi har allerede måter å registrere og overføre eierskap til digitale eiendeler (som penger på en bankkonto) og en etablert juridisk infrastruktur for å sikre tillit til dette systemet som blockchain ikke har. Jeg vet fortsatt ikke at vi trenger en annen måte. Men det er ikke lenger forsvarlig å si at brukstilfellene for blokkjede er rent teoretiske.

Grunnen til at jeg eier en NFT er fordi en artist/utviklervenn har laget den. Ikke bare er de en måte for ham å tjene penger på arbeidet sitt, de er også en unik mulighet. Koden innebygd i tokenet garanterer ham en royalty ved videresalg, som ingen kunstner i den fysiske verden kan insistere på. Dette er en brukssak.

Nå er jeg den stolte eieren av et symbol på Tezos-blokkjeden som representerer et stykke generativ kunst, en gif av en sekskant som nøster opp og spinner og omdannes i en uendelig løkke. Du kan laste ned gif-en hvis du vil. Men jeg er den eneste med token.

Jeg har ingen illusjoner om hva jeg har her. Jeg vil se hva som skjer. Bortsett fra om en kunstners verk vil bli ansett som verdifullt i fremtiden, vil det som skjer med en NFT avgjøre om vi er enige om at det å eie et unikt token er annerledes og bedre enn å kopiere gif-en eller se den på en nettside. Blokkjeden som tokenet finnes i og kryptovalutaen den er verdsatt i er andre variabler. Blokkjeder kan og vil utløpe. Tezos har kraftige støttespillere, men den rangerer godt under Ethereum i popularitet, noe som hevder å være den foretrukne blokkjeden for NFT-er med høyere verdi, nye finansielle tjenester, spill og mange andre utviklereksperimenter.

Uansett hva som skapes og omsettes ved hjelp av blockchain-teknologi kan ha større verdi. Jeg har heller ingen anelse om hvordan jeg skal verdsette valutaene som lar hver blokkjede fungere. De største investeringsmulighetene ligger kanskje ikke i kryptoaktiva, men i selskapene som driver og bruker teknologien. Men jeg forstår mer av mulighetene nå enn før jeg fordypet meg.

Poenget er at vi er midt i et stort eksperiment, og investorer som kanskje en gang har avvist det, bør nå vurdere å delta. Jeg er enig med de 25 prosentene i denne Citi Family Office-undersøkelsen som sa at de "fortsatt er i forskningsmodus og søker råd." Uansett hvilken forskning og råd et familiekontor bruker, kan det også få verdifull innsikt ved å dykke litt ned i kryptovalutaer for å se hva som skjer.

Denne artikkelen er en del avFT nettoformue, en seksjon med grundig dekning av filantropi, gründere, familiekontorer og alternativ- og effektinvesteringer

Kilde: Financial Times